Saken er hentet fra kirken.no
Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) legger i dag frem forskningsrapporten «Et demokrati i endring». Den går gjennom kirkevalget 2019 som ble gjennomført samtidig med lokalvalget i fjor.
Plassering påvirker valgdeltakelsen
KIFO-rapporten viser at i de soknene hvor alle valglokalene var plassert i enten samme bygning eller samme rom som de politiske valgene, er valgoppslutningen nesten 5 prosentpoeng høyere i gjennomsnitt.
Videre viser velgerundersøkelsen at 81 % av de som stemte sier det er viktig at kirkevalget foregår samtidig med det offentlige valget.
- Kirkedemokratiet er i stadig utvikling. Det skal være enkelt for velgerne å stemme og å ta stilling til hvem de ønsker å stemme på. Denne rapporten gir oss nyttig kunnskap når vi skal arbeide videre med demokrati og valgordninger, sier Kristin Gunleiksrud Raaum. Hun er leder for Kirkerådet som er valgt av Kirkemøtet.
10,8 % avla stemme ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette er en nedgang på 4,3 prosentpoeng fra rekordåret 2015. Da engasjerte spørsmålet om vigsel for par av samme kjønn mange velgere.
I valg av menighetsråd deltok 11,8 %, en nedgang på 3,9 prosentpoeng fra 2015.
- Ved valget i fjor høst kom det tydelig frem at velgerne etterlyser mer informasjon om kandidatene og alternativene. Dette er viktige erfaringer å legge til grunn for videreutvikling av valgordningen, sier Raaum.
Hun er selv valgt inn fra listen Åpen folkekirke, som fikk størst oppslutning i både i 2015 og 2019.
Ønsker flere kandidater for å styrke kirkedemokratiet
Rapporten viser at det er en nedgang i antall kandidater som stiller til valg. Dette gir velgerne mindre mulighet til å påvirke sammensetningen av menighetsrådene.
- Vi må gjøre det mer attraktivt å stille til valg. Det viktigste da er å sikre den reelle innflytelse demokratiske organer skal ha på alle nivåer. Vi må tydeliggjøre de politiske rollene og mandatene, sier Raaum.
Kirkerådslederen peker også på en utfordring kirken ikke kan løse alene: Trossamfunnsloven ga ikke de tillitsvalgte rett til permisjon for å delta i møter i valgte organer, slik Kirkerådet ønsket. Raaum tror det ville gitt flere mulighet til å stille til valg i fremtiden. Hun mener det også er en utfordring at Stortinget ikke lovfestet Kirkemøtets ønske om at kirkelige valg skal gjennomføres samtidig med offentlige valg.
Tilfredsstillende kjønnsbalanse
Kjønnsbalansen blant de valgte er i stor grad på nivå med det ønskelige. Samtidig viser rapporten at andelen valgte under 30 år er lavere enn målet på 20 % av de leke medlemmene.
- Kirkens valgte organer skal være representative med hensyn til blant annet alder og kjønn. Jeg er glad for at kjønnsbalansen er tilfredsstillende, men vi har ikke nådd målet om 20 % under 30 år, sier Raaum.
I menighetsrådene er 4,9 % av de valgte leke medlemmene under 30 år. I bispedømmerådene og Kirkemøtet er andelen 18 %.